Kina-mosaikk
 Høstlige reiseinntrykk fra verdens mest folkerike land

Hard bed i 30 timer
Kineserne elsker stasjoner og tog. Jernbanen er effektiv og rimelig, og binder kjemperiket sammen 
Folk møter opp på stasjonen timer før toget skal gå. Så sitter de i venterommet og venter, spiser litt, sover litt, titter litt, og så - om det er endestasjon - kappes de om å komme først inn i kupeen når dørene åpnes, en halv time før togavgang.
For å komme inn i kupeen, passeres tre kontroller. Den første er når du skal inn i venterommet, der det er obligatorisk å oppholde seg før togavgang. Her viser du billett og får bagasjen røntgen-undersøkt, akkurat som når du skal med fly. Passasjerenes sikkerhet er viktig.
Neste kontroll er når du skal til toget. For å komme til plattformen må billetten vises og klippes.
Siste kontroll er når du har funnet vognen din. Foran inngangen til hver vogn står en konduktør i stram giv-akt. Sjekker billetten din, tar den og gir deg en plastbrikke i stedet. Den forteller hvor du har plass. Når togturen nærmer seg slutten, leverer du plastbrikken tilbake og får igjen billetten.
Kinesiske tog har ingen klasser, de ble avskaffet under kulturrevolusjonen,  for 35 år siden. I stedet går det på bløthet eller hardhet. Soft seat eller hard seat. Soft sleeper eller hard sleeper. Jeg foretrekker alltid siste alternativ, og helst den øverste av tre køyer, i en slags seks-personers åpen kupe.
Fordelen med å ligge øverst er store: Du kan trekke deg tilbake når som helst på døgnet og sove eller lese eller bare gjøre ingenting. Riktignok mangler du utsikten til landskapet utafor, men da får du heller stige ned fra dvaletilstanden der oppe og finne deg et ledig sete.
Ombord i kupeen er det ofte et styr med bagasje. Hvor plassere den? Kineserne har mye med seg når de reiser, og hver tomme ledig hylleplass utnyttes. Seinere sjekker vognkonduktøren at alt ligger forsvarlig og holder et våkent øye med all bagasje. Ingenting må falle ned, ingenting må bli stjålet.
Toget setter seg i bevegelse, og ritualene begynner. Trillevogner og selgere passerer - skal det være et blad eller et kart? Eller kanskje en banan, øl eller cola? Eller puslepill - magiske jernbøyler. Eller et par sokker? Eller det kineserne kanskje liker helst: Et pappbeger med instant food. Det fylles med varmt vann, fra en kjempesvær beholder som er i hver vogn. Et lekkert og billig måltid er klart. Eller kanskje du vil ha en kopp te? Intet problem. Enten har du selv med teposer eller kjøper de for en slikk og ingenting.
Kineserne finner seg til rette. For mange skal toget  være deres hjem i over et døgn, det gjelder å ha det komfortabelt. Sko byttes ut med plastsandaler. De vasker seg og henger sitt lille håndkle til tørk på stanga ved vinduet. Musikk strømmer ut av høyttalerne, av og til sendes humoristiske innslag. Folk koser seg, prater med hverandre, smiler og ler. Noen spiller kort.
Konduktøren koster og vasker golv, toaletter og vaskerom med jevne mellomrom. Mange kinesere har fortsatt den uvanen at de spytter i tide og utide, så hygienen er viktig. 
Jeg skriver dette på ekspresstoget mellom Guangzhou og Qingdao. En 30 timers togreise,  en avstand som er lenger enn fra Lindesnes til Nordkapp. Elektroniske tavler gir stadig informasjon om klokkeslett og fart og sikkert mye mer - på kinesisk. Noen ganger raser vi avgårde i nærmere 150 kilometer i timen. Vi stopper bare på de største stasjoner, sånn ca. hver tredje time. Jeg skal bevege meg fra seinsommer i sør, til seinhøst i nord. Hele turen, med køye, koster meg nærmere 350 kroner.
Toget har 20 vogner, hvorav en er reservert for betjeningen. Resten: 4 soft seat-vogner, 3 hard seat-vogner, 1 soft sleeper-vogn (10 kupeer á 4 køyer), 10 hard sleeper-vogner (11 båser á 6 køyer). Samt ei restaurantvogn. Totalt er vi over 1000 passasjerer, pluss en togbetjening på 40-50 personer. Bortsett fra en inder og en hviting, er alle kinesere. Bare noen få kan litt engelsk. Spennende og utfordrende!

Lærer i Yangshuo
Yangshou er en av Kinas perler. Etter kinesisk målestokk en liten by. 70 km sør for Guillin, en dags busstur fra Hong Kong.
Hit kommer folk fra hele verden for å se vakker natur, for å cruise på Li-elva, for å sykle rundt i det maleriske landskapet mellom spisse fjell og elver, for å handle. Her er også mange kinesiske turister. Det sies at de mest kommer for å se på alle utlendingene.
I Yangshuo vrimler det av privat initiativ. Små hoteller, restauranter og butikker. Servicen er upåklagelig, prisene behagelige, og mange snakker engelsk.
Ungdommen, og spesielt unge jenter, er veldig opptatt av å lære engelsk. Det gir dem lettere jobb, kanskje kan de også bli gift med en utlending og havne på en antatt grønnere grein langt avgårde?
Det er to privatskoler i Yangshuo som underviser i engelsk. I to år har jeg vært gjesteforeleser på en av dem: Girls Wisdom and Commerce school. Her er det ca. 200 elever, bare jenter, i alderen 16-20 år. Skolen er toårig, og elevene betaler 4000 kroner årlig i skolepenger, en formue for de fleste. Skoledagen begynner 7 om morgenen og slutter 5 om ettermiddagen. Klokka 22 om kvelden slukkes lyset i sovesalene.
Elevene er lærenemme, hyggelige og nysgjerrige på resten av verden. De har et slags "kamerat"-forhold til læreren. Disiplinærproblemer virket ukjent.
Ord måtte ofte skrives på tavla. Når elevene ser det skrevet, veit de hva det betyr. Når de hører ordet uttalt, skjønner de det ikke fordi de er vant til en annen uttale. De gangene de kjente både ord og uttale, gjentok hele klassen ordet i kor.
Kinesere flest har store problemer med engelsk uttale. Derfor er mange kinesiske språkskoler desperat på jakt etter utlendinger som kan bidra, for kortere eller lengre tid. Tidligere undervisningskvalifikasjoner er mindre viktig, det holder langt om du var en middels flink elev fra videregående hjemme i Norge. Som lærer kan du få 100 kroner dagen, samt kost og losji. Det er det firedobbelte av hva de betaler en kinesisk lærer.
Tid og lyst? Ta kontakt! Du vil neppe angre.

North Face til røverpris
Kina er silkens hjemland, og i Beijing - Kinas hovedstad med tre ganger så mange innbyggere som i hele Norge – er det mange såkalte silkemarkeder. Her selges tekstiler til en pris langt under det vi er vant til. Det prutes over en lav sko, men vær sikker: Selv om du synes du gjør en bra handel, er det helt sikkert andre som gjør en enda bedre handel enn deg.
Fortvil imidlertid ikke. Når du får ei Helly Hansen-allværsjakke med innefor for for en par-tre hundrelapper, har du all grunn til å være fornøyd.  Om du får ekte vare, er imidlertid mer tvilsomt. Østen er kjent for forfalskninger av klær og merkelapper.  Ofte kan kvaliteten virke identisk, først i kritiske situasjoner merker du en forskjell. Kanskje blir det som å kjøre folkevogn eller mercedes. I de aller fleste situasjoner er folkevogna bra nok. Hvorfor da legge ut mange tusenlapper ekstra når du allikevel holder deg innendørs under høst- og vinterstormene?
Dachilan-gata og Xiushuimarket er to av klesmarkedene.
Dachilan er stedet for silkekjøp, stoffer og ferdigsydd. Her er det massevis av små og store butikker i endeløse smågater. For en hundrelapp kjøpte jeg ei håndmalt lang nattskjorte.
På Xiushui-markedet er det hundrevis av små salgsboder, og folk overalt. Her er de spesialister i kjente utenlandske merkevarer,klær og sko. Ei North Face jakke med avtagbart for (fleece) kostet meg tilslutt 250 yan. Det er 225 kroner og halvparten av hva de først forlangte. Jeg kjøpte også et par Columbia joggesko til en drøy hundrelapp, først seinere så jeg at de mangla innesåler. Her glemte jeg en viktig handleregel på disse markedene: Sjekk alltid grundig hva du kjøper før du betaler. Er alt som det skal være? Virker glidelåsen etc? Mye er feilvare, mye er B-kvalitetet – også en grunn til at mye kan selges så billig.
I dagens Beijing er det lett å bli forstått. Det er stor forskjell fra 20 år siden, da jeg var her for første gang. Da var det vanskelig å finne salgsfolk som kunne engelsk, nå er det snarere motsatt. Overraskende mange har også hørt om vår del av verden. Hun jeg kjøpte North Face-jakka av, gjettet med en gang at jeg var fra Norge. Da var både jeg og jakka solgt.
Å ta en førjulstur til Kina for å handle julegaver er ingen dum idé. SAS flyr daglig fra Oslo via København. Du tjener lett inn flybilletten, og får mye attått.

(Jan Christensen, 19.11.02 - jakri@email.com)