|
Irak, Lombok og turister | |
|
Samtidig med at galningene i Washington begynte å spre enda mere død og fordervelse, reiste jeg fra Indonesia – verdens største muslimske land - til China. Ikke fordi jeg fryktet egen sikkerhet – muslimer som angriper folk fra Vesten - i såfall ville de ikke vært særlig smart å lande i de områder der SARS-viruset herjet. Men – jeg var ferdig med min Indonesia-handling for denne gang, og China med sin effektivitet og vareutvalg fristet. Nå
har jeg reist litt i de industrialiserte deler av landet – Guangzhou,
Ningbo, Qingdao, Yentai og Dalian - og er nok en gang mektig imponert over
all gjestfrihet. Men å demonstrere? Nei, vår tids kinesere er langt fra kulturrevolusjonære, dessuten har de ikke tid. Nå skal det jobbes og landet skal bygges. CCTV9 tar ofte en liten pause i sine sendinger. Ikke for å vise reklame, men for å tydeliggjøre krigens menneskelige sider. Med sørgemusikk i bakgrunnen vises krigskadde barn med tomme øyne, hospitaliserte ofre, bomber som faller, bygninger som brenner, barnehusker som husker tomme i vinden. Og innimellom: Demonstrasjoner mot krigen og slagordet: Give Peace a Chance. Innslaget varer noen få minutter, så er det tilbake til nyhetssendinga. Godt bevart turisthemmelighet Lombok er en av Indonesias best bevarte turisthemmeligheter. Som naboøy til Bali er den riktignok både oppdaget og glemt – ihvertfall av de store reiseselskaper. Jeg har vært her 13 ganger. På Lombok kan en bo og spise på fine hoteller for under hundrelappen i døgnet, badevannet er skjønt, sola skinner selv når det er regntid, og det er lett å komme rundt, enten med leid bil, moped eller sykkel. 20 kroner i døgnleie for moped – hvor er det billigere? Og tretti grader året rundt - og samtidig ikke altfor hetende – få steder har et mer behagelig klima. Blir det allikevel for varmt har de høyfjell på nesten 4000 meter som kan bestiges. Lombok deler dessverre skjebne med mange andre turistdestinasjoner i den tredje verden. Her er det overkapasitet på folk som lever av turisme, men turistene uteblir av frykt for at noe kan skje. Indonesias noe ustabile politiske situasjon og Balibombene ifjor høst, har skapt problemer. Krigen i Irak, som folk fryktet ville komme da jeg var der, er i ferd med å ødelegge enda mere. På Lombok er 8 av 10 hotellsenger tomme. Mange restauranter har måttet stenge, og på de som er igjen er det glissent, selv om de lokker med både ”happy-hour-øl” og 10% avslag på mat og gratis dessert. For hver turist som ankommer, står folk på rekke og rad for å tilby assistanse. ”What can I do for you” er et vanlig spørsmål du blir møtt med. Og uttallige er de som venter på stranda nedenfor hotellet ditt, tålmodig, hele dagen. Kanskje de kan få solgt en sarong eller et flettet armbånd? Selv er jeg sjelden ”turist” på Lombok. I stedet handler jeg Sasak-keramikk og sender den til Norge. Men mine leverandører klager, det er mindre avsetning enn på lenge. Ikke fordi kvaliteten er dårligere, men fordi de er avhengige av kjøpere fra Vest. Mange av disse tørr nå knapt å bevege seg utenfor egne lands grenser. Rettsak etter bombeattentattet Det er nå snart et halvt år siden et par hundre utenlandske turister ble drept under bombeattentattet på Bali, og ifølge Bali-politiet skal rettsaken mot de som er mistenkt begynne i denne måneden. På Kuta, det populære og billige backpackerområdet, ligger bombestedene som et åpent sår. Riktignok vokser det noen bananpalmer på det ene tomten, på den andre er det høye gjerder. De omkringliggende bygninger er fortsatt ruiner. Også her er turistene merkbart færre, og blant de fastboende er ”gnisten” liksom borte. På den skjønne stranda, verdensberømt for surfing, er det glissent. Det kan virke som om det er en restaurant og et hotell pr. turist. Nattelivet begrenser seg i hovedsak til nattåpne butikker, der butikkene venter og venter på kunder. Mye kommer selvsagt av at Australia og andre viktige turistland fortsatt råder sine innbyggere til ikke å reise hit. Det kan være farlig. Jeg tar sånne råd med stor skepsis. De som gir de, mangler oftest reiseerfaring, de som tror på de, glemmer at det alltid er farlig å være på galt sted til galt tidspunkt. Uansett hvor du befinner deg i verden. Selv tror jeg at det er tryggest å fly i dagene etter en flyulykke. Derfor tror jeg også Bali er sikrere enn på lenge. Men, denne påståtte linken mellom bombemennene og bin Laden? Nei, den har så vidt meg bekjent ingen klart å finne. Riktignok har de arrestert muslimer som hevdes å være fundamentalister, og i verdens største muslimske land ville det vært rart om sånne ikke fantes, og enda rarere om noen sånne ikke hadde sprø ideer. Spesielt når målene var nattklubber der landets egne innbyggere enten ikke hadde adgang eller ble diskriminert. En av bombemennene, Imron, har hele tiden benektet enhver internasjonal forbindelse. Det er en nasjonal gruppe som har gjort det, sier han, med ei hjemlaget bombe, og legger til at han er stolt av at indonesere klarte å utføre et sånt attentatt. Hans mål var å drepe amerikanere og deres allierte – de er de som er internasjonale terrorister, sier han. Reisestøtte Turismen er viktig for mange land i den tredje verden. Store summer er investert i veier og bygninger og opparbeiding, men de som har penger uteblir. Av frykt. I stedet for å bli inntektskilde, blir turismen rent tap. Hvordan snu denne trenden? Turisme er todelt. Noe er bra, noe er dårlig. For meg er turisme som oppmuntrer til gjensidig kontakt, bra. Turisme som bidrar til å knytte bånd mellom folk over rase-, kultur- og religionsgrenser. Jeg mener sånn turisme også kan sees på som en slags u-hjelp. Vi styrker en vesentlig næringsgrein i fattige land, samtidig som vi lærer mer om verden omkring oss. Framfor å bruke Oljefondet til spekulasjon i verdiløse amerikanske aksjer, eller i firmaer som tjener på død og fordervelse, hvorfor ikke bruke noe av pengene på å spre forståelse? Skattelette for å bruke noen ferieuker til å reise på ”annerledescharter” til Tredje-verden-land? Eller kanskje stipend? Sånn u-hjelp ville vært en bedre ”hjelp til selvhjelp” enn mange av dagens prosjekter, og ville kanskje resultert i større solidaritet med utbyttede og undertrykte folk utafor vår egen stuedør. Og større forståelse blant nordmenn for at bistand er viktig. Hvordan du kan gå imot strømmen og komme deg fra Norge til Bali og Lombok? Det er daglig flyforbindelse fra Norge, og du kommer deg til begge stedene med direktefly fra Singapore. Reiser du til Bali først, har du enda større utvalg i flyselskaper. Derfra kan du også ta vanlig ferge til Lombok, som bruker 5 timer, eller hurtigbåt som gjør samme strekningen på drøye timen. Velkommen etter og god reise! (Jan Christensen, Qingdao 3.4.02 - jakri@email.com) |
 De kinesiske storbyene har doblet sitt folketall på en knapp generasjon. Dette er fra Ningbo, en charmerende by med mye lettindustri. Her bor det en million mennesker mer enn i hele Norge.  På rundreisen i Kina besøkte jeg bl.a. en hengekøyefabrikk. Her tjente arbeiderne 2-3 ganger mer enn i Indonesia, og 30 ansatte lagde 1200 hengekøyer om dagen.
|
