18.09.20




 

EØS - ei sovepute for norsk industri

"Vår industri går nærmest nedenom og hjem om vi sier opp EØS-avtalen. Da vil vi få problemer på det europeiske markedet, ingen vil kjøpe våre varer, eksporten stopper opp og tusener blir arbeidsledige."
Har du hørt den før?
Omtrent det samme ble sagt i 1994, fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), rett før folkeavstemningen om EU. Våre næringslivs-topper hevdet da at Norge ville tape 100.000 arbeidsplasser om folket stemte NEI til EU.

Det var like galt den gang som nå. Framfor å miste arbeidsplasser, fikk vi snarere flere arbeidsplasser etter folkets nei. Fordi:

  • Norge er en attraktiv handelspartner, vi har et godt rykte.

  • Norge har etterspurte industrivarer

  • Norge importerer flere industrivarer fra EU enn vi selger til EU, dvs at EU-landene har mer fordel av handel med oss enn vi har av handel med dem.

Når det gjelder norsk olje og gass, så omfatter dette halvparten av Norges eksportinntekter. Storbritannia er vår største kunde - og også Norges største handelspartner.
Storbritannia gikk ut av  EU 31.1.20.
Rest-EU er også en viktig partner. Med den "russerfrykten" som hausses opp i media av våre NATO-tilhengere, er det all grunn til at tro at våre olje- og gassressurser vil ha solide avtakere også i årene som kommer - uavhengig av vår tilknytning til EU.
 


Tømmer - viktig eksportprodukt fra "gamle" Drammen


Vi fastslår at:

  • EØS-avtalen snarere betyr en svekkelse enn styrking av norsk eksport-industri. Viktige eksportmarkeder ligger nærmest "ubrukt".

  • EØS-avtalen snarere er til hinder for utviklingen av norsk industri. EØS-avtalen er blitt ei sovepute for utviklingen av norsk industri.

  • EØS-avtalen åpner vårt hjemmemarked for "fri" konkurranse. Det har betydd bedriftsnedleggelser og tap av arbeidsplasser - spesielt i distriktene.
     

Altså: EØS-avtalen har ikke bare tatt fra oss vår nasjonale sjølråderett. Den har også ødelagt og hindret utviklingen av norske arbeidsplasser.
Se under.
 

Norge er dårligst i klassen når det gjelder handel med utlandet. På nettstedet borsen.no publiserte Jon Even Andersen om hvor ille det står til. Under bringer vi et utdrag av hans artikkel, datert 25.8.20. Du kan lese rapporten i sin helhet ved å klikke her.

 

Norge slaktes
på alle punkt

Kort oppsummert er Norge dårligst i klassen når det gjelder å handle med utlandet.
Fordi vi kjøper varer for langt større beløp enn vi selger til utlandet, oppstår det som økonomene kaller handelsunderskudd. Helst skulle det vært motsatt.
«Knapt noe OECD-land* har hatt svakere utvikling i eksport enn Norge de siste 25 åra», fastslår Menon Economics i rapporten «Kan Norge tette eksportgapet?».





Rekordstort
Rapporten dokumenterer at forskjellen i verdi av det vi selger til utlandet og det vi importerer, aldri har vært større.
Dersom vi holder olje og gass utenom regnestykket, er handelsunderskuddet fordoblet til 400 milliarder kroner siden 2011.
Det betyr at handelsunderskuddet nå er større enn forventet avkastning fra oljefondet.


Svakt og uklart

Menon-rapporten er ikke nådig når det kommer til virkemidler og politiske grep. Rapporten framstår som en regelrett slakt av Norges innsats for å fremme eksport av norske varer:
- Sammenliknet med andre nordeuropeiske land er innsatsen svak, arbeidet «dårlig koordinert» og preget av «mange aktører med til dels overlappende mandat», heter det blant annet.
- Norge framstår som et u-land på dette området, sukker Arbeiderpartiets næringspolitiske talsmann Terje Aasland.


- Dramatisk situasjon

Rapporten fastslår videre at eksportarbeidet har «lav politisk prioritert» - særlig i Utenriksdepartementet og med en påfølgende svak forankring på ambassadene.
Og ikke minst bruker vi mindre ressurser med påfølgende «svak kompetanse på forretningsutvikling og oppskalering», slås det fast.
- Rapporten tegner et bilde av en dramatisk situasjon. Det er lenge siden jeg har lest noe så dystert. Vi klarer ikke å løfte norsk næringsliv internasjonalt. Det gir oss betydelige utfordringer i ei tid da vi skal omstille oss fra olje og gass, sier Aasland til Børsen.


Begynner å haste

Administrerende direktør Otto Søberg i Eksportkreditt Norge mener rapporten er alarmerende.
- Det er et klart behov for en kraftig kursendring. Norge trenger en klar og konkret strategi for hvordan vi skal lykkes med framtidas nærings- og eksportutvikling.
Fra midten av 2020-tallet forventes det at inntektene fra olje og gass vil falle. Så det begynner å haste, sier Søberg.
 

Norge på sisteplass

Rapporten inneholder blant annet intervjuer med 30 aktører som alle jobber med å fremme sine lands eksportinteresser.
De ble bedt om å rangere innsatsen som legges ned i Norge, Sverige, Danmark, Finland, Storbritannia, Tyskland og Nederland for å fremme eget næringsliv internasjonalt.
Det endte med sisteplass til Norge.
På en skala fra 1 til 6 (der 6 er best) får Norge en snittkarakter på 2,2. De andre landene ligger mellom 4,1 og 4,8. Danmark er i tet med 4,8 og Sverige scorer 4,3.


- Vi er blitt oljelate

- Norges utvikling er på bunn-nivå i hele OECD og vi kommer dårligst ut i rangeringen der aktørene selv er spurt om innsatsen. Det er urovekkende og svært alvorlig. På grunn av inntektene fra olje og gass har vi kanskje ikke hatt det samme behovet fram til nå, men om vi skal sikre velferdsstaten, må vi straks komme i gang med en langt sterkere fokus på hvordan vi promoterer norske produkter og ideer i et internasjonalt marked, mener Aasland.


- Oljeinntektene har gjort oss slappe?

- Vi er ikke bare blitt oljeavhengige, vi er også blitt oljelate. Og for hver dag som går, risikerer vi tapte muligheter. Det gjelder særlig i de framvoksende markedene i Asia, sier Aasland.
Menon-rapporten trekker fram at det europeiske eksportmarkedet er mettet. Veksten kommer i Afrika og Asia - som har det største potensialet for økonomisk vekst i tiåra framover.


Tapt mest av alle

Olje- og gassindustrien har vært dominerende i norsk eksport de siste tiåra. I fjor utgjorde samlet norsk eksport 37 prosent av Norges samlede bruttonasjonalprodukt (BNP). Eksporten utenom olje og gass utgjorde 28 prosent av BNP.
Til sammenlikning er eksportandelen 47 prosent av BNP i Sverige og Tyskland, 56 prosent i Danmark og 80 prosent i Nederland.
Vi ligger med andre ord langt bak sammenliknbare land, land vi kanskje av og til mener at vi gjør det bedre enn. Faktum er ifølge rapporten at ingen andre OECD-land og framvoksende økonomier har tapt større markedsandeler på eksportmarkedene de siste 20 åra enn Norge.
- Det bekymrer oss sterkt at Norge ikke i større grad omsetter gode ideer og lovende løsninger til konkurransedyktige, internasjonale vekstbedrifter, sier Eksportkreditt-direktør Otto Søberg til Børsen.


Slått av Sverige og Danmark

Avdelingsdirektør Tore Myhre i NHOs internasjonale avdeling kjenner seg igjen i bildet som tegnes i den knusende Menon-rapporten.
- Det er et bilde vi har sett over tid, der våre naboland har en mer systematisk, strategisk og målrettet satsing for å hjelpe sine bedrifter ut i verden. Vi har mye å lære av det her i Norge, sier Myhre til Børsen.
Han peker på hvordan svenskene og danskene på en helt annen måte enn oss var nødt til å omstille seg etter finanskrisa i 2008.
- Våre naboland innrettet seg på en helt annen måte, der utenrikstjenesten har en mye tydeligere rolle for å hjelpe bedriftene ute, og med en mye mer effektiv måte å jobbe på.
 

*OECD = Organisasjonen for økonomisk
 samarbeid, består av 36 vestlige land.
 

NEI til EU i Drammen sender deg dette ukentlige nyhetsbrevet fordi vi tror du er interessert i Norges forhold til Den europeiske union (EU) og/eller Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Redaktør: Jan Christensen. KLIKK HER for å melde deg inn i Nei til EU, KLIKK HER for vår Facebook-side, eller KLIKK HER dersom du ikke ønsker flere nyhetsbrev eller for å kontakte oss.